Normalt settes Trygderetten med to dommere. Saker som reiser vanskelige, uavklarte og/eller prinsipielle spørsmål kan etter omstendighetene settes med tre eller fem dommere. Dette reguleres av trygderettsloven § 7. Etter denne bestemmelsen kan retten settes med fem medlemmer «de tilfellene hvor det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde». At bestemmelsen bruker ordet «kan» og ikke «skal» innebærer at der vilkårene er oppfylt må det gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig og hensiktsmessig å sette rett med flere enn to medlemmer. Det er Trygderettens leder som beslutter dette.

Rettens administrator vil normalt gjøre en selvstendig vurdering av om de problemstillinger saken reiser, tilsier at den bør settes med tre eller fem medlemmer (forsterket rett). Der administrator mener saken reiser prinsipielle eller uavklarte spørsmål, vil dette bli forelagt for Trygderettens leder for vurdering. Hver av partene i en ankesak kan også anmode om at retten settes med tre eller fem medlemmer. En slik anmodning kan gjøres både i anke, oversendelsesbrev, eller i senere prosesskriv. Det vil være opp til Trygderettens leder om dette skal gjøres i den enkelte sak. Imidlertid vil det bli tillagt stor vekt om ankemotparten mener det er behov for rettsavklaring.

Her kan du søke i avsagte femmedlemskjennelser på Lovdata.

Prinsipielle kjennelser under arbeid

AnkenummerSaken omhandler
21/01525Saken gjelder beregning av uføretrygd. Den ankende part har trygdetid fra både Norge og Irland, men ikke rett til ytelser fra Irland. NAV har pro rata beregnet uføretrygden, hvilket medfører at dap får en lavere utbetaling enn om beregningen hadde tatt utgangspunkt i at all trygdetid var opptjent i Norge.
21/3857Saken gjelder avslag på refusjon for tannbehandling i Polen. Avslaget er begrunnet med at behandlende tannlege i Polen ikke har slik spesialisering som kreves for å kunne få refusjon for lignende behandling i Norge, jf. tannforskriften § 3(3).
22/1777Saken gjelder fastsettelse av virkningstidspunktet for barnetillegg i uføretrygden. Den ankende part søkte første gang i 2014 og fikk avslag. Han satte frem ny søknad i 2019, som ble innvilget med virkningstidspunkt tre måneder før kravsfremsettelsen. I anken er det anført at kravet i 2014 ble avslått p.g.a. feil i NAV og at virkningstidspunktet må settes til første gang kravet ble fremsatt, jf. § 22-14 (4).
22/1424Saken gjelder fastsettelsen av virkningstidspunktet for uføretrygd, og det omstridte spørsmålet er når tiltaksvilkåret i § 12-5 var oppfylt. Det antas at de fleste saker som gjelder § 12-5 kan behandles i påvente av en femmedlemskjennelse. Saker som stilles i bero vil være saker der inntektsevnen er nedsatt i stønadsbetingende grad (50/40/30 %), men det fortsatt gjenstår avklaring av restinntektsevnen.